Fra Hunndalen til Graceland – og hjem att tel jul

foto: Glenn A. Sagstad

Boogie, ballader og bygdehumoren satt løst da Eldar Vågan og Leif Anders Wentzel skapte julefest i Fjellhaven. Publikum fikk både klassikere, overraskelser og kanskje et glimt av hva Vazelina kunne vært med Wentzel ved mikrofonen.

Full fart fra første riff

– Det er den beste dagen i året slo Eldar Vågan fast, bare minutter før han skulle på scenen i Fjellhaven lørdag kveld. Omgitt av fans og godt humør, var det tydelig at tredje juledag betyr mer enn bare kalenderdato for han folk på Gjøvik kaller bare Eldar. Det er dagen han virkelig kjenner på spillesuget. Gleden over å møte folk. Og ikke minst å gjøre Gjøvik litt varmere i vintermørket.

Foto: Glenn A. Sagstad

Denne gangen hadde han med seg en spesiell gjest: Leif Anders Wentzel, som kunne ha overtatt mikrofonen etter Viggo Sandvik i Vazelina. Med solid rutine og scenetekke var han en perfekt makker til Vågan. Bandet var like stødig: Even Finsrud på trommer, Lars Tormod Jenset på bass, Ronny Ødegaard på tangenter og Bjørn Einar Hanstveit på perkusjon.

De la ikke fingrene mellom: Allerede før gitaren var skikkelig plugga inn, fyrte de av «Traktor med henger», «Musikk tel arbe'» og «Det beste i livet er gratis». Publikum fikk knapt puste før de var dratt med inn i en heftig boogie-woogie-reise.

Foto: Glenn A. Sagstad

Full trøkk, latterbrøl og en dæsj Hunndalen

Det ble aldri kjedelig med Eldar Vågan på scenen. Mellom låtene drysset han publikumsvennlig tøys og skråblikk og det hele toppet seg da han dro i gang en alternativ versjon av Merle Haggards «Okie from Muskogee» – nå med Hunndalen i hovedrollen. Publikum lo høyt av de tilpassede tekstlinjene, og sangen ble et av kveldens mest siterte øyeblikk.

Derfra tok konserten en ny retning. Leif Anders Wentzel entret scenen med stødig ro og stemningen fikk et løft da han sammen med Vågan gikk løs på både soul, country og rock. Det svingte i det ene øyeblikket og ble storslått i det neste – fra den myke «You to me are everything» til et klimaks med «Burning love».

Wentzel ble værende på scenen resten av første del og imponerte med både innlevelse og kraft. Etter «Little Drummer Boy» kom kveldens kanskje mest treffende kommentar fra scenekanten, da Wentzel fleipet om at Eldar nærmet seg Bing Crosby-nivå. Vågan svarte kjapt at han nok heller lente seg i retning Ivar Medaas.

Foto: Glenn A. Sagstad

Hjemmebane med publikumsnærhet

– Det er jo hjemmebane, vet du, sa Eldar Vågan før konserten. For ham handler tredje juledag like mye om folk som om musikk og i Fjellhaven kjenner han publikum på både fornavn og fjes. Før han gikk på scenen, ruslet han rundt i salen og slo av en prat her og der, signerte plater og kassetter og stilte villig opp på bilder med både nye og gamle fans.

Denne nærheten er tydelig viktig for Vågan og han har merket det ute på turné også: Publikum setter pris på artister som tar seg tid.

Fjellhaven har blitt en fast juleadresse for Eldar Vågan – og det merkes. Publikum visste hva de kom for og fikk det de håpet på: en kveld med høy temperatur, lave skuldre og musikalsk småtøys i kjent stil.

Fra Hunndalen til Graceland

Lytt

Musikalsk rundreise med både Mjøsa og Memphis

Etter pausen var det tydelig at ingen hadde planer om å roe ned. Vågan og bandet satte tonen med «På Gjøvik» og «Harry Hoovers», før det hele gled sømløst over i en humoristisk hyllest til hjembygda – «Kapping all over the world».

Leif Anders Wentzel ble stående på scenen også i denne delen og ga publikum flere solide vokalprestasjoner. Blant dem var «Feil side ta Mjøsa», en låt som nok fikk både Raufossinger og Gjøvik-folk til å trekke på smilebåndet.

Foto: Glenn A. Sagstad

Julestemningen fikk også plass, men i typisk Vågan-stil – med både snert og sjel. Sammen fremførte de «Little Drummer Boy» i en versjon inspirert av David Bowie og Bing Crosby, og stemningen i salen fikk et merkbart løft. Samspillet mellom de to svingte fortsatt og de fulgte opp med en liten Elvis-bonanza – inkludert «Jailhouse Rock» og «Hound Dog», før de bråsnudde inn i Vazelinas egen juleklassiker, «Hjul-jul i jul».

Så kom låta alle ventet på: «Hem'att tel jul». Det ble både allsang og vemod i samme slengen, men kvelden var ennå ikke helt over. Vågan dro i gang en siste runde med «Surfbrett» – kanskje som et slags glimt av vår midt i jula og en påminnelse om at sola faktisk har snudd.

Mot nye riff og juledager

Med varme blikk, høy allsang og et solid sceneshow fra start til slutt, ble konserten i Fjellhaven nok en bekreftelse på at tredje juledag har fått sin egen plass i Gjøviks julekalender. Eldar Vågan leverte med lekenhet og musikalitet, Leif Anders Wentzel satte et ekstra stødig preg på kvelden – og publikum svarte med åpne armer.

Og neste år? Da venter kanskje en ny musikalsk runde. Fra Hunndalen til Graceland – og tilbake igjen. Hematt tel Fjellhaven.