Ildsjelprisen går til Østre Toten Handicaptransport

De er 18 pensjonister med ett felles mål: å få folk trygt fram – uten betaling, men med mye omsorg. Nå får Østre Toten Handicaptransport Ildsjelprisen for innsatsen som har rullet og gått i flere tiår.

En kveld for frivillighetens helter

Det lukter kaffe og fellesskap når Østre Toten kommune og frivilligsentralen inviterer til årets frivilligseminar på Mjølkefabrikken på Kapp. Kvelden er viet dem som holder hjulene i gang i det stille – de frivillige.

– Det handler om å løfte fram det arbeidet som gjøres av folk som stiller opp, år etter år, helt uten lønn, sier Anne Bjørnødegård ved frivilligsentralen i Østre Toten.

Seminaret er blitt en tradisjon, der frivilligheten får den oppmerksomheten den fortjener – med bevertning, inspirasjonsforedrag og prisutdeling. Årets foredragsholdere er kjente lokale profiler: Kjersti Linnes og Rune Malterud fra NRK-serien Ekspedisjonen.

Men kveldens høydepunkt? Det er selvsagt utdelingen av Ildsjelprisen.

– Frivilligheten er avgjørende for at Østre Toten skal være et godt sted å bo – både for de som bidrar og for alle som nyter godt av innsatsen sier Bjørnødegård.

45 år bak rattet – og fortsatt i gang

I år er det Østre Toten Handicaptransport som mottar Ildsjelprisen – en frivillig organisasjon som i over fire tiår har sørget for at mennesker med nedsatt bevegelighet kommer seg trygt fra dør til dør.

Bak rattet sitter frivillige sjåfører, alle med ett felles mål: å gi folk muligheten til å delta i samfunnet, selv om beina ikke alltid bærer.

– Vi synes jo selv vi fortjener prisen litt, sier Frank Skinstad med et smil. Han har vært med helt siden starten for 45 år siden og er i dag kasserer. – Folk ser bilen vår på veien, enten det er tidlig om morgenen eller sent på kvelden. Det er hyggelig at noen legger merke til innsatsen.

Handicaptransporten tilbyr gratis skyss til beboere i kommunen som ikke har mulighet til å komme seg rundt på egen hånd. Målet er ikke å konkurrere med drosjenæringen, men å fylle et behov for de som faller utenfor.

– Mange har verken pårørende eller naboer som kan hjelpe. Da trår vi til, sier Skinstad.

Hverdagshjelpere på fire hjul

Det handler ikke om ambulanseoppdrag eller pasientreiser. Handicaptransporten i Østre Toten fyller et annet rom – et sosialt og menneskelig rom.

– Vi kjører dem som har nedsatt bevegelighet og ikke har andre som kan hjelpe, forklarer Skinstad. – Det kan være til butikken, trimstudio, kaffeslabberas på Skreia eller kanskje en tur til Gjøvik. Sosiale turer som gjør hverdagen bedre.

Bilen ruller hver eneste dag, året rundt. Noen ganger til Gardermoen, andre ganger bare ned i gata til ei filgud-økt. Men uansett hvor turen går, er prinsippet det samme: de kjører fordi de vil – ikke fordi de må.

– Vi kjører ikke helserelaterte reiser, det gjør drosjene. Vi utfyller hverandre, og det samarbeidet fungerer veldig godt, sier Skinstad.

Behovet er stort. Derfor har de satt et tak: hver passasjer kan bruke tjenesten maks to ganger i uka. Likevel kjører de over 40 000 kilometer i året – helt frivillig.

18 menn – men plass til flere

Det er 18 menn som holder hjulene i gang i Østre Toten Handicaptransport. Alle er pensjonister. Mange har kjørt i årevis, noen i flere tiår.

– Det har vært noen damer innom opp gjennom årene, men nå er vi bare mannfolk, sier Tor Herdig, leder og frivillig sjåfør gjennom 15 år. – Vi har fleipa litt med at vi kanskje ikke kan sette inn en annonse med «18 menn søker damer», men vi hadde satt stor pris på å få med flere kvinner.

Han tror ikke det er vond vilje, men kanskje en blanding av tilfeldigheter og at jobben noen ganger innebærer litt tunge løft – for eksempel ved hjelp med rullestoler vinterstid.

– Men det er ingen krav til fysisk styrke. Det viktigste er at du har et varmt hjerte og et vanlig førerkort, sier han.

Flere av sjåførene har kjørt fast i mange år, mens andre kommer og går. Alle deler samme drivkraft: Gleden av å hjelpe andre – på veien, og i livet.

Frivillighet koster – men fellesskapet betaler

Selv om alt arbeid gjøres frivillig, er det ikke gratis å holde en handicaptransport i gang. Det koster å fylle tanken, bytte dekk, gjennomføre service og holde utstyret i god stand. Og for Østre Toten Handicaptransport er sikkerhet førsteprioritet.

– Vi er veldig opptatt av å ha brukbare biler. Sjåførene våre skal vite at bilen kommer fram og står seg godt på veien, sier Frank Skinstad.

De kjører rundt 40 000 kilometer i året. Derfor prøver de å bytte ut bilene med jevne mellomrom – dersom økonomien tillater det.

Inntektene kommer fra mange små og store kilder: grasrotandelen, årlige skiaksjoner, minnegaver og støtte fra banker og lokalt næringsliv. Noen gir 100 kroner. Andre tusenvis. Alt teller.

– Vi har ikke noe formelt budsjett. Vi bruker penger når det trengs, og sparer når vi kan. Men for å sikre drift og legge av til ny bil, må vi ha mellom 500 000 og 600 000 kroner i året, sier Skinstad.

En pris med mening

Ildsjelprisen deles ut av Utvalg for samfunnsutvikling i Østre Toten kommune. Den skal ikke bare hedre en innsats som allerede er gjort – men inspirere nye krefter til å engasjere seg i lokalsamfunnet.

– Kriteriene er tydelige: Det skal være snakk om uegennyttig arbeid, ikke lønnet, og innsatsen må ha betydning for lokalmiljøet. Det kan være over mange år, eller i en kort, men intens periode, forklarer Anne Bjørnødegård.

Det er utvalget som behandler nominasjonene, og årets valg var både enkelt og velfortjent.

– Det er ingen tvil om at Østre Toten Handicaptransport oppfyller alle kriteriene – og vel så det, sier hun.

I år har de frivillige sjåførene klart å holde det hemmelig fram til selve kvelden, men stemningen røper at dette er en pris som betyr mye – både for dem som mottar, og for dem som deler den ut.

Festkveld på Kapp

Når de frivillige fra Handicaptransporten i Østre Toten entrer Mjølkefabrikken denne kvelden, er det med stolthet i blikket og slipsknuten på plass. Prisen har vært hemmelig i flere uker, men nå er det offisielt: innsatsen deres blir sett – og feiret.

– Jeg fikk en telefon fra Anne for noen uker siden, forteller Tor Herdig, dagens leder. – Vi har klart å holde det hemmelig fram til nå, og det er utrolig hyggelig å bli satt pris på på denne måten.

For Herdig, Skinstad og de 16 andre frivillige sjåførene betyr prisen mer enn bare et diplom og en applaus. Den viser at fellesskapet ser, anerkjenner og setter pris på dem som bruker av sin egen tid – for andres skyld.

Og mens kveldens program fortsetter med foredrag og servering, vet alle i rommet at kveldens virkelige stjerner er de som vanligvis sitter bak rattet – og gjør Østre Toten litt varmere, én biltur om gangen.