– Nok er nok
- Glenn Sagstad
- 2 hours ago
- 2 min read
Med «Homsens flukt» tar Hans Esben Gihle et kraftfullt oppgjør med religiøs homofobi, kansellering og sin egen flukt fra sannheten. Premieren i Gjøvik ble både latterfest og livsalvor – på samme scene.
Foto: Glenn A. Sagstad
Det ble fullt hus da Hans Esben Gihle hadde premiere på «Homsens flukt» på Byscena Bedehuset torsdag kveld. Publikum fikk det de kjenner ham for – humor, figurer og musikalsk overskudd.
Men denne gangen fikk de også noe mer.
En historie som har ligget og brent i årevis.
Fra gospelstjerne til total stillhet
I forestillingen forteller Gihle åpent om årene i Oslo Gospel Choir – det han selv beskriver som bærebjelken i karrieren.
Turneer. Plateinnspilling i Sverige. Fulgt av nye oppdrag og fulle saler.
Så kom bråstoppen.
Telefonen sluttet å ringe. Oppdrag ble kansellert. Stillheten var total.
Årsaken? Det ble kjent at han var homofil.
Plutselig var han ikke lenger ønsket i enkelte miljøer. For en artist som lever av å synge og underholde, var det et brutalt fall. Gleden forsvant. Kreftene tok slutt. Han trakk seg tilbake fra rampelyset og begynte å jobbe i barnehage.
I forestillingen legger han ikke skjul på at det kan ha reddet livet hans.
Foto: Glenn A. Sgstad
Tre år med skriving, tvil og mot
«Homsens flukt» har ikke blitt til raskt. Gihle har brukt over tre år på å skrive forestillingen.
– Det har vært en lang prosess å finne de rette ordene, forteller han etter premieren.
Hva skal sies rett ut? Hva skal publikum selv få lese mellom linjene? Hvor personlig tør man å være – uten å bli utleverende?
Resultatet er en forestilling som er både sår og kontrollert. Den handler om bibelvers brukt som våpen. Om å få høre at man ikke hører hjemme ved Perleporten. Om religiøse mennesker som fordømmer og samtidig ber om nåde for seg selv.
– Akkurat det svei, sier han i løpet av kvelden.
Salen sitter stille.
Foto:Glenn A. Sagstad
Humor som ventil
Samtidig er dette et show.
Gihle er en rutinert underholder. Figurene kommer og går. Replikkene sitter. Tempoet er høyt. Publikum får både elgjeger, skråblikk og verbale kraftsalver.
Og så – boyband-medleyen. Allsangen sitter løst i en sal der mange tilhører samme generasjon som artisten selv.
Ved pianoet sitter Per Øystein Erstad, til daglig forsikringsmann, men med solid musikalsk bakgrunn. For Gihle er samarbeidet også personlig – han kjente pianistens avdøde bror godt fra tidligere musikalske prosjekter.
– Han er utrolig fin å ha med på laget, sier Gihle.
En skeiv slugger fra Toten
Når han står på scenen uten parykk og løstenner, er det tydelig at dette handler om mer enn underholdning.
Det handler om å slutte å flykte.
«Homsens flukt» er ikke et hatsk angrep. Det er et tydelig «nok er nok». Et oppgjør med miljøer som brukte tro som maktmiddel. Og en forsoning med seg selv.
Seks forestillinger er allerede utsolgt. Publikum vil være med hele veien – både i latteren og i alvoret.
Kanskje er det nettopp det som gjør forestillingen så sterk.
Den minner oss om hva som skjer når skam får styre et liv.
Og hva som kan skje når den mister grepet.
Foto: Glenn A. Sagstad
