Fra bånd til bredbånd – Radio Toten fyller 40 år

I en kjeller på Raufoss videregående skole startet en gjeng radioentusiaster Raufoss Nærradio i 1985. I dag 40 år senere, kjenner folk den som Radio Toten. En lokal institusjon som fortsatt sender døgnet rundt, drevet av frivillighet, teknologi og ekte engasjement for Toten.

Alt begynte i en kjeller

De første sendingene ble produsert i to små rom under Raufoss videregående skole. Det var spolebånd, saks, kaffe og entusiasme som holdt hjulene i gang – og radiobølgene i lufta. Den gangen het det Raufoss Nærradio.

Da radioen ble omtalt i lokalavisa i 1989, økte oppmerksomheten – og behovet for større lokaler meldte seg. Det var da Bjarne Gravdal daværende direktør i Nammo tok kontakt og tilbød det gamle badeanlegget, kjent som Dampen eller industri museet som det het. Der flyttet radioen inn – og der har den blitt.

Her holder Radio Toten til i dag. I gamle industri museet på raufoss.

Klipp, lim og kaffeslabberas

På 80- og 90-tallet var det ikke bare å trykke på en knapp. Redigering betydde fysisk klipping i bånd – og det krevde både presisjon og tålmodighet.

– Sa du noe feil, måtte du spole tilbake, kutte, lime – og håpe du traff riktig. Klippet du for mye, måtte alt tas på nytt, forteller Jan Erik Sandmo som begynte som teknikker.

Fredagsmagasinet var et av ukas høydepunkt. En hel kveld kunne gå med til prat, klipp og redigering – og kaffekoppene gikk varme i redaksjonen.

Da studioet flyttet hjem

Radio Toten var tidlig ute med nettsendinger, men pandemien i 2020 ble et teknologisk veiskille. Studio flyttet hjem til kjøkken og stuebord og sendingene ble styrt via fjernstyring og mobilapper.

– Nå trenger vi bare en mobiltelefon, en mikrofon og en app for å sende live fra torget på Lena, sier Odd Aril Larsen

Det har gjort radiohverdagen enklere men også mer ensom. For der det før var felles jobbing og kreativt kaos, sitter man i dag ofte alene.

Alexander Bryntesen ser frem til hva det nye styret kommer frem til når det gjelder fremtidens Radio Toten.

En radio med lokal puls

Selv om teknologien har forandret seg, er målet det samme: å være stemmen til nærmiljøet. Radio Toten lager innhold fra skolene, lagene, klubbene og folkelivet – det som ikke alltid når frem i større medier.

– Folk vil høre noe de kjenner seg igjen i. Ikke nødvendigvis de store nyhetene, men de små, glade sakene sier en av de Larsen

En generasjon som vokser fra FM-båndet?

De fleste lytterne i dag er over 50. Den yngre generasjonen vokser opp med podkast, TikTok og Spotify – og har knapt hørt om FM-båndet. Hva gjør en lokalradio da?

Et nytt styre har allerede begynt å tenke nytt: mer live-radio, flere stemmer i studio, direktesendinger ute blant folk.

– Vi må spørre oss selv hvem vi lager radio for, og hvordan den skal høres ut i 2025, sier Alexander Bryntesen eneste fultids ansatte i radioen.

Frivillighet og fremtidstro

Mange av dem som lager radio i dag har vært med i flere tiår. Noen er godt over pensjonsalder – men gløden er fortsatt sterk.

– Det er en livsstil. Du har noe å stå opp til. Det er sosialt, og det er viktig, sier en av de faste stemmene på lufta legger Odd arild Laren til.

Samtidig vet de at det må rekrutteres yngre krefter. Kanskje må radioen også bli noe mer enn bare radio – med podkast, video og digitale flater.

Radio Toten startet med spolebånd og saks. Nå skjer mye med et tastetrykk – men det som bærer alt, er fortsatt det samme: lidenskapen for det lokale.