Gamle fat og nye venner: Møt bøkkernes hemmelige verden

Det finnes bare åtte bøkkere i hele Norge og vi møtte to av dem. Under en livlig messe viste de fram det eldgamle håndverket med både varme og presisjon. Bak hvert fat ligger det århundrer med tradisjon og kanskje en liten smak av akevitt.

Et gammelt håndverk i nye hender

Det er ikke hver dag du møter en bøkker – altså en som lager tønner – men på standen utenfor Fjellhallen i Gjøvik ble det levende håndverket presentert med både ildsjeler og ekte eim av eik.

– Vi er bøkkere, og jobber med vedlikehold og produksjon av fat – først og fremst til vin og brennevin, forklarer en av de to vi møter.

De jobber til daglig på Arcus – en av de få gjenværende arbeidsplassene i landet med dette smale, men viktige faget. Halvparten av landets bøkkere – altså fire personer – jobber nettopp der.

Foto: Glenn A. Saagstad

En tilfeldighet – og et kall

Veien inn i bøkkeryrket er ikke akkurat bred og godt skiltet. Den ene av bøkkene forteller at det nærmest var tilfeldig at han havnet der.

– Jeg har fagbrev som møbelsnekker, og da det dukket opp en annonse fra Arcus som søkte ny lærling, grep jeg sjansen. Det var ti–tolv år siden sist de søkte noen, så det var virkelig en unik mulighet til å lære noe nytt.

Slik startet reisen inn i et yrkesliv preget av både presisjon og tradisjon – og en mulighet til å videreføre et nesten utdødd håndverk.

Vedlikeholder store mengder fat – og jakter på englenes andel

Bøkkernes hovedoppgave er å vedlikeholde de mange fatene som brukes til lagring av norsk fatmodnet akevitt.

– Vi lager litt småtteri til messer og utstillinger, men mesteparten av jobben handler om å sørge for at fatene er tette og i god stand, sier de.

Og hvorfor det? Jo, fordi de vil holde englenes andel lav – det vil si den delen av brennevinet som fordamper under lagring.

Fra sild til sherryfat

Historisk sett har bøkkeryrket hatt dype røtter i Norge – særlig i forbindelse med produksjon av silletønner.

– Før stål og plast kom på banen, var tønner den mest praktiske emballasjen – lett å rulle, lett å håndtere, forklarer de.

I dag er det hovedsakelig brukte sherryfat som spiller hovedrollen i produksjonen av fatmodnet akevitt – en viktig del av den norske kulturarven.

– Det handler om å holde tradisjonen levende – og å levere kvalitet.

Interesse og fellesskap

På standen utenfor Fjellhallen er det god stemning. Mange stopper opp for å se håndverket utføres live. Her rives fat fra hverandre og settes sammen igjen, mens publikum nysgjerrig spør og lærer.

– Det er god interesse! Og man ser ofte de samme fjesene komme igjen år etter år. Det blir et slags fellesskap, sier en av bøkkene med et smil.

Et fag verdt å bevare

Bøkkeryrket er kanskje smalt, men det er en viktig del av norsk industrihistorie og drikkekultur. At det fortsatt finnes folk som vil lære og holde det i live, er både inspirerende og nødvendig.

For selv om stål og plast dominerer i dag, er det fortsatt noe helt spesielt med et håndlaget fat – og smaken det gir.

– Det er god, god drikke, for å si det sånn.

Bøkkeryrket er et stille fag, men det bærer på en høylytt historie. Og i møte med ekte håndverk, ser vi igjen hvorfor noen tradisjoner er verdt å holde på.

Neste gang du nyter et glass norsk fatmodnet akevitt – tenk på tønna det kom fra. Og menneskene som holder den tett.