Pride på Toten: Et glitrende budskap i bygdeformat

Pride på Lena ble en dag for kjærlighet, fellesskap og sterke følelser – med like deler glitter og budskap. Under Bygdepride ble det både musikalske høydepunkter og rørende refleksjoner om retten til å være seg selv.

Regnbuer og smil i Lenagata

Bygdepride 2025 åpnet med en parade full av regnbuer, smil og musikk. Folk i alle aldre marsjerte sammen gjennom Lenagata – noen med glitter i håret, andre med plakater, flagg og regnbuefargede klær. Urbane Totninger bidro med musikk fra en pyntet traktorhenger – og fikk både store og små til å smile og vinke langs ruta.

Det var en parade preget av fellesskap og livsglede. Her gikk familier, venner og foreninger side om side og viste tydelig: Alle skal få være den de er, også på bygda.

Foto: Glenn A. Sagstad

«Ælminnelig» og «ænnsles» – på Toten

Varaordfører Lars Braastad åpnet dagen med et budskap som traff mange:

– Her vil vi at det skal være «ælminnelig» å være «ænnsles».

Han fortalte om hvordan det å bli ansett som «helt ælminnelig» er den største hedersbetegnelsen man kan få på Toten – og at det idealet må romme alle, også dem som ikke passer inn i A4-formen.

Foto: Glenn A. Sagstad

Liv Myhre fra FRI Innlandet minnet om at det ikke er lenge siden homofili var forbudt i Norge og at kampen fortsatt pågår. Hun hyllet dem som tør å være åpne og dem som sier ifra når fordommer dukker opp.

– Jeg er stolt av de guttene som tør å si imot når noen bruker «homse» som skjellsord i skolegården, sa hun.

Ung stjerneskudd med band i ryggen

Et av dagens musikalske høydepunkter kom fra 16 år gamle Nora Bjørnstad fra Kapp. Sammen med bandet sitt fra Rockegarasjen ved Kulturskolen leverte hun en imponerende versjon av Amy Winehouses «Valerie».

Det var ikke bare stemmen til Nora som imponerte – samspillet med bandet bar preg av trygghet og talent, til tross for ung alder.

Foto: Glenn A. Sagstad

– Husk navnet – dette er unge musikere vi garantert kommer til å høre mer fra.

Et blikk inn i noe ekte

På scenen sto Marie Gram med en personlig og sår fremføring av «Oslo» – en låt som speiler hennes egen «komme ut»-historie.

– Det kjennes lenge siden, men det er det egentlig ikke, sa Marie etter opptredenen. – Jeg har vært heldig og sluppet å skjule hvem jeg er, men det gjelder dessverre ikke alle. Det kjenner man ekstra på i dag.

Foto: Glenn A. Sagstad

Med seg på scenen hadde hun sin trofaste gitarist Daniel Holmberg og sammen ga de publikum et sterkt og nært øyeblikk.

Et nytt kapittel for Bygdepride

Et viktig skifte fant sted i organisasjonen bak arrangementet. Etter fire år med pride i regi av Østre Toten folkebibliotek, ble stafettpinnen nå overlevert til en ny dedikert forening: Østre Toten Bygdepride

– Det føles riktig å overlate arrangementet til et eget styre nå sa den avtroppende lederen. – Det nye styret er engasjert og vi gleder oss til å se hva de får til.

Foreningen har allerede opprettet en Facebook-side, og det er mulig å melde seg inn via bibliotekets nettsider. Jo flere medlemmer, desto lettere blir det å søke støtte og gjennomføre nye arrangementer neste år.

Mer enn bare en fest

Selv om det i år var litt mer plass i Lenagata og foran scenen, var stemningen minst like varm. Folk smilte, danset og pyntet seg i regnbuefarger og viste at på Toten er det trygt å være seg selv.