Raufoss-revyen fyller fem

I fem år har Raufoss-revyen samlet publikum til latter, musikk og totningstolkninger av både hverdag og politikk. Det som begynte som et engangsprosjekt i anledning bystatus, har utviklet seg til en årlig kulturhappening – med fulle hus og bred lokal deltakelse.

Fra bystatus til sceneshow

Det hele startet i 2019, da Raufoss fikk bystatus. Kulturkontoret ønsket å markere det med mer enn snorklipping og kake – de ville ha fest og underholdning. Valget falt på revy. Det ble tatt kontakt med flere lokale krefter, og snart samlet det seg en engasjert gruppe rundt idéen.

Blant de første som kastet seg inn i arbeidet var Benedicte Narum, Anne Thoresen og Thomas Hildonen. Sammen med andre entusiaster skapte de det som skulle bli starten på en tradisjon.

Revy som aldri sover

Siden den gang har Raufoss-revyen vært en fast del av sommeren. Men den tar ikke sommerferie – idéarbeidet foregår året rundt. Ensemblet har både Snap- og Facebook-grupper hvor tanker og innspill flyter fritt. En vits i lunsjen eller en sak fra lokalpolitikken kan bli starten på en ny sketsj.

Når høsten kommer, går arbeidet inn i en mer strukturert fase. Men skriveprosessen stopper ikke før sceneteppet går opp. – Vi skriver helt til siste uka, fordi vi vil være aktuelle, Forteller Benedikte Narum

Musikalsk motor i bakgrunnen

Midt i alt dette står musikken som en bærende del. Revyen har fra dag én hatt et sterkt musikalsk uttrykk – med band, blåserrekke og sangere på høyt nivå. Kapellmester David Hveem leder et sekstett-band som gir forestillingene kraft og variasjon.

Musikkvalgene spenner fra musikaler til pop og totningstolkede versjoner av kjente låter. Det gir revyen både bredde og særpreg.

Kulturkollisjon? Nei, samspill!

I år faller revyen sammen med 2830-festivalen. Tidligere kunne det vært sett som en konkurranse – men nå er det tvert imot et samarbeid. Arrangørene har invitert andre aktører til å bli med under fellesparaplyen Mitt samari Raufoss. Det gir en hel kulturuke med liv og røre over hele byen.

For publikum betyr det mer å oppleve – og for næringslivet, flere folk i gatene.

Et ensemble med rom for alle

Gjennom fem år har mange vært innom scenen – noen for en kort stund, andre har blitt værende. Et godt eksempel er Tonny Amsrud, som startet uten tidligere revyerfaring, men raskt fant sin plass i ensemblet.

Miljøet beskrives som inkluderende og støttende. Det handler like mye om felleskap og energi bak scenen som det som skjer foran publikum.