Veteranbåtene som holder Mjøsas historie levende

F. v. Per Inge Høiberg og Jon Even Høiberg Pehrson. Foto: Jan Erik Sandmo

På Mjøsa glir det fortsatt gamle skuter som bærer med seg mer enn bare passasjerer – de bærer historien om et helt innlands-Norge. Veteranbåtene, med Mjøsfærgen fra 1923 i spissen. De er ikke bare verneverdige klenodier, men levende klasserom, samlingspunkt og minner fra en tid da innsjøen var hovedferdselsåren.

Fra moderne ferje til levende kulturarv

Da Mjøsfærgen ble bygget i Fredrikstad i 1923, var den et moderne tilskudd til Mjøsa. Den ble laget med tanke på biler – et kjøretøy som så smått hadde begynt å prege veiene. Mens gamle dampbåter måtte heise bilene om bord, kunne denne ferja ta dem rett inn, såkalt "roll on, roll off". Likevel var ikke kaianleggene tilpasset og bilene måtte lenge kjøres om bord på skrå.

I dag, etter 10–12 år med omfattende restaurering, er ferja tilbake på vannet med et helt nytt samfunnsoppdrag: Den fungerer som flytende klasserom for skoleelever, som lærer om alt fra Mjøsas natur og fauna til lokalhistorie og ammunisjonsdumping – alt mens de befinner seg midt ute på innsjøen.

Mjøssamlingene og fellesskapet rundt

Bak båtene står Mjøssamlingene – en frivillig organisasjon som tar vare på maritim kulturarv på Mjøsa. På Minnesund ligger hovedbasen, men også på Lillehammer drives bevaringsarbeid. Samtidig samarbeider de tett med Mjøsmuseet, som er en profesjonell aktør på museumsfeltet.

Flåten teller rundt åtte–ti veteranbåter, noen privateid, andre felleseid. Selv om båtene har ulik eier, ses de som en del av den samme historiske helheten. Driften er kostbar, og mens Vestlandet kan lene seg på en sterk maritim industri, er miljøet på Mjøsa avhengig av offentlig støtte og frivillighet. – Uten det hadde mange av båtene aldri kommet tilbake på vannet, sier ildsjel Per Inge Høiberg.

Lidenskap fra barndommen

For Høiberg startet interessen tidlig – med et trau som ble rodd til "Afrika og Amerika" på gårdsplassen. Siden har lidenskapen vokst og i dag er han en av de mest aktive i veteranbåt-miljøet.

– Det skjer noe hele tiden, og det er det som gjør dette så spennende. Historien forandrer seg jo ikke, men måten vi oppdager og formidler den på, gjør det, forteller han.

Fremtid på bølgene

Mjøsfærgen og de andre veteranbåtene på Mjøsa er ikke laget for å bli liggende stille ved kai. De er bygget for å brukes – som levende kulturarv. Med frivillige matroser, skoleklasser på dekk og historier som går i arv, fortsetter Mjøsa å være et hav i miniatyr – med minner,

mennesker og båter som binder fortid og nåtid sammen.