Et liv bak disken – Arve Nyhus takker for seg
- Glenn Sagstad
- 4 days ago
- 6 min read
I over tre tiår har Arve Nyhus stått bak disken på Raufoss og sett både varepriser og handlevaner endre seg. Nå gjør han seg klar til å gi stafettpinnen videre til neste generasjon – men historiene fra kremmerlivet deler han gjerne.
Kjøpmann fra Kolbu
For Arve Nyhus startet butikkdrømmen lenge før han kunne stave “tilbud”. Oppvokst i Kolbu, med en bestefar som drev både landhandel og slakteri, ble kremmerlivet en naturlig del av hverdagen. – Vi fikk det inn med morsmelka, sier han og det er ingen overdrivelse.
Bestefaren solgte alt fra poteter til møbler og videreførte butikken til Arves far og onkel. Selv ble Arve tidlig med bak disken og lærte kunsten å finne varer til kundene – den gammeldagse måten, med nærhet og service i sentrum.
Senere fulgte sommerjobber hos Dullerud, der han kjørte ferskvarer med transitt i distriktet. Han fikk sin første faste jobb som ferskvaresjef hos Lani og jobbet deretter åtte år hos Kefas på Gjøvik.
I 1992 startet han sin egen Rema 1000-butikk på Raufoss. Da tok han over etter Eirik Vedum, som hadde drevet butikk i lokalene siden 1987. Men bygget hadde rommet dagligvarehandel i generasjoner allerede – og Arve skulle snart gjøre det til et nytt midtpunkt i bygda.

Arve Nyhus gir seg etter over 30 år som Rema 1000 kjøpmann. Foto: Odd Arild Larsen
Fra prislapper til prisroboter
Da Arve Nyhus åpnet dørene til sin Rema 1000-butikk i 1992, var hverdagen en annen. Hver eneste vare skulle prises for hånd og prislappene ble sittende til neste årsskifte. – Det var en annen tid, sier han. – Vi gikk rundt med små papirlapper og satte pris på alt. Det kalte vi «lappeløpet».
I dag er det algoritmer og datasystemer som styrer prisingen. Prisene justeres automatisk flere ganger om dagen i takt med hva konkurrentene gjør. – Vi har ikke lov til å røre det selv, forklarer Arve.
At butikkdriften har endret seg, er det ingen tvil om. Men grunnverdien står fortsatt fast: Å være konkurransedyktig, tydelig og til stede for kundene hver dag.
Fyrverkeri og fellesskap
Arve Nyhus er ikke bare en kjøpmann – han har også vært en synlig bidragsyter i lokalmiljøet. Spør du folk på Raufoss hva han har stått bak, er det mange som trekker frem én ting: fyrverkeriet på 17. mai.
– Nå begynner det å bli mange år siden vi tok det på oss, sier han. Det var etter at kommunen ikke lenger ønsket å stå for det selv. Da trådte Arve og butikken til.
– Det er en fin måte å gi noe tilbake på. Og det er noe alle setter pris på, sier han.
Engasjementet stopper ikke med eksplosjoner på nasjonaldagen. Sponsing og støtte til lokale tiltak er en del av tankegangen. – Det er artig å støtte noe som kommer alle kundene til gode. Det betyr noe for folk.
En butikk i vekst
Det som startet som en vanlig nærbutikk i eldre lokaler, har med tiden blitt et moderne og romslig varehus. I 1994 rev Arve den gamle bygningen og bygde helt nytt. I 2013 kom neste store løft: butikken ble utvidet og bygget som huset Holter og Høyby ble kjøpt opp og revet – til fordel for bedre plass og større parkering.
– Målet har hele tiden vært å skape en god plass, både for kundene og de ansatte.
Men Raufoss er ikke en plass med bare én dagligvarebutikk. Konkurransen har blitt tøffere med årene. Kiwi kom inn i sørenden av byen rundt 2013–2014 og det har siden vært flere sterke aktører i spill. Den største overraskelsen kom kanskje da det åpnet en annen Rema 1000-butikk i byens nordende.
– Vi merket det selvsagt. Men vi har klart å holde oss oppe på omsetning. Totalt sett tar vi en større bit av kaka, sier Arve.
Pant i posevis
Pant har alltid vært stort på Rema 1000 på Raufoss. – Vi har jo alltid vært store på pant. Det har nok vært en nøkkel, sier Arve Nyhus.
For rundt ett år siden fikk butikken sekkeautomat, noe som gjorde det enklere å ta imot store mengder tomgods. Volumene har vært høye lenge og i dag håndteres rundt 50 000 flasker i uka.
– Det blir jo kjørt ut hver dag, ellers hadde vi ikke fått plass sier han.
Maskinene er driftssikre, men ikke ufeilbarlige. – Nå i helga skrangla det veldig. Noen hadde fått kastet nedi skruer og bolter og da gikk den ene maskinen fløyten. Heldigvis kom de og fikk bytta motor ganske kjapt.
Jul, prispress og marsipangriser til tier’n
Jula kommer tidlig i butikkhyllene og det er ikke nødvendigvis kjøpmannens eget ønske. – Vi skulle gjerne sett at vi venta litt med julelysene, sier Arve Nyhus.
Men julevarene begynner å røre på seg allerede i november. Pepperkaker, julebrus og pålegg får bein å gå på og priskrigen slår inn for fullt.
– Det er hyppige prisendringer nå inn mot jul. Alle vil være billigst på julematen, sier han. Og da skjer det automatisk – det er ikke alltid plakatene rekker å henge med.
Et sikkert tegn på at høytiden nærmer seg, er når marsipangrisene synker til ti kroner. – Da vet du at det nærmer seg jul.
En hverdag snudd på hodet
Da pandemien traff, forandret butikkhverdagen seg over natta. – Det var en helt spesiell situasjon, sier Arve Nyhus. Plutselig ble det regler for alt: avstand, forheng, munnbind og plexiglass.
– Vi fikk satt opp skiller tidlig, blant annet takket være en lokal tusenkunstner, forteller han. Og det skapte trygghet – men også uro.
– Den første dagen husker jeg spesielt godt. Det ble en kolossal frykt. Mange ansatte følte at de sto i førstelinjen.
Likevel gikk det seg til. – Det rareste er nesten hvor fort vi glemte det. Først var det rart å gå med munnbind – så ble det rart å ikke gjøre det.
Dyrtid og nye vaner
Etter pandemien kom en ny utfordring: prisene steg – på nesten alt. Varene ble dyrere, strømmen gikk opp, renta fulgte etter. Det merket også Arve.
– Vi merker at kundene har blitt mer prisbevisste. Det mest konkrete var brødsalget. Det stupte omtrent over natta.
Folk begynte rett og slett å bruke opp det de hadde før de kjøpte nytt. – Før kasta man kanskje et brød når det var ett døgn gammelt. Det gjør man ikke nå lenger.
Han har også opplevd at noen må snu i kassa. – Det skjer at folk legger tilbake varer fordi det ble dyrere enn de hadde trodd. Ikke ofte, men det skjer.
En livsstil, ikke bare en jobb
Etter mer enn tre tiår som kjøpmann, er det fortsatt ikke vanskelig for Arve Nyhus å finne motivasjon. – Det blir en livsstil, sier han. Og selv om arbeidsuka ofte strekker seg langt forbi 37,5 timer, har han ikke tenkt så mye over det.
– Jeg synes det fortsatt er morsomt å gå på jobb. Og med alderen setter jeg mer og mer pris på at jeg er frisk nok til å gjøre det.
Arve beskriver lederrollen som noe mer enn bare å organisere. For ham handler det om å gå foran og ta tak – også i det som ikke alltid er like gøy. – Man må gjøre jobber som kanskje er litt brysomme, så de ansatte får en bedre hverdag.
– Det viktigste er å vise hvordan vi ønsker at de ansatte skal opptre i butikken, sier han.
Snart tid for neste generasjon
Datteren til Arve har vært med i driften i flere år. Nå er det hun som skal ta over. – Hun har gått skole i Rema-systemet, sier han. – På nyåret blir det selskapsmessig overgang, men jeg blir nok daglig leder i ett år til.
Han regner med å være litt til stede også etter det. – Hun må jo ha noen å støtte seg på. Overgangen skal være trygg og gradvis.
Om han blir den sjuende far i huset? – Vi får håpe jeg kan være en positiv hjelper. Ikke en som går rundt og sier "sånn gjorde vi det før", ler han.
Totalrenovering i horisonten
Generasjonsskiftet er ikke det eneste som er på vei. Planene er allerede i gang for en totalrenovering av butikken – om tre til fire år.
– Vi har begynt å legge løpet, sier Arve. Også selskapsendringen henger sammen med dette. Hva det blir til, vet han ikke ennå. – Tida forandrer seg hele tiden. Men at det blir store endringer, det er sikkert.
Takk for handelen – og for alt det andre
Arve Nyhus har satt sitt preg på Raufoss, ikke bare som butikksjef, men som en som har vært tett på folk i hverdagen. Han har sett generasjoner handle, hilse, prate og pante – og vært et fast punkt i en tid der mye har forandret seg.
Nå skal han trappe ned, men ikke forsvinne. Datteren skal ta over, butikken skal fornyes og Arve skal – som han sier – være en positiv hjelper i kulissene.
Hva framtida bringer, vet ingen helt. Men én ting er sikkert: Arve Nyhus har gjort mer enn å selge melk og brød. Han har bygd en møteplass, en lokal institusjon – og kanskje aller viktigst: tillit.



